FNs generalforsamling vedtok høsten 2015 en agenda for bærekraftig utvikling med 17 bærekraftsmål og 169 delmål som skal innfris innen 2030. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Bærekraftsmålene er omfattende og gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng. Alle land har forpliktet seg til å arbeide for å oppnå bærekraftsmålene.
Forskningsbasert kunnskap er viktig for å oppnå alle bærekraftsmålene. Ivaretakelse av bærekraftsmålene gjennom arbeidet med å fremme forskning, utdanning, likestilling og et anstendig arbeidsliv er en del av Forskerforbundets kjerneaktivitet. Herunder arbeide for at forskningsbasert kunnskap tas i bruk, styrke den akademiske friheten og tillit til forskning, integrere bærekraftsmål i undervisning på alle nivå der det er relevant.
Verden står i økende grad overfor en klimakrise som følge av menneskeskapte klimagassutslipp, først og fremst på grunn av brenning av olje, kull og gass.
Klimagassutslippene forsterker drivhuseffekten, som igjen fører til global oppvarming og klimaendringer. Havet og lufta blir varmere, økosystemer blir ødelagt, og det blir mer ekstremvær. Dette gjør oss mer sårbare for sult- og naturkatastrofer. Det kan også gi grobunn for konflikter der det blir kamp om naturressurser som vann og dyrkbar jord.
Fattige land er mer sårbare for klimaendringer. De rammes ofte hardere av ekstremvær som flom, tørke og orkaner. De fattige er som regel mer avhengig av sesongens avlinger, har dårligere bygninger og infrastruktur, og har mindre penger til forebygging og gjenoppbygging før og etter en naturkatastrofe.
I tillegg er det de rike landene som har størst ansvar for dagens klimakrise. I de internasjonale klimaforhandlingene argumenterer derfor flere utviklingsland for at det er de rike landene som bør betale for utgiftene som er knyttet til klimakrisen, ikke minst fordi den rammer urettferdig.
Klimaendringene fører til at samfunnene vi lever i må endres - både for å forhindre ytterligere oppvarming, og for å tilpasse oss de endringene som skjer. Klimakrisen er summen av alle de utfordringene som verden står overfor som følge av klimaendringene.
En annen miljøkrise, som henger sammen med klimakrisen, er tapet av verdens naturmangfold. FNs naturpanel melder at naturmangfoldet, slik som ville dyr og økosystemer, aldri før har vært så truet som det er i dag. Det skyldes blant annet belastningen på naturen fra menneskers landbruk, skogbruk og fiske.
Klimaregnskap er et nyttig verktøy for å identifisere hvilke aktiviteter hos virksomheten som medfører størst utslipp av klimagasser, og til å vurdere tiltak for å redusere klimagassutslippene.Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter får automatisk et oppdatert klimaregnskap hvert år basert på sine innrapporterte tall i styringsverktøyet. Sammen med innsikt fra resultatene og statistikken, har virksomheter et svært godt grunnlag for å kunne styre virksomheten mot kontinuerlig forbedring.
Våre klimaregnskap